Hårete Peter

hårete peter har en kul trylle stav

Made by: Ole Dole

Det var en gang en gutt som het Hårete Peter. Han var ikke en vanlig gutt. Faktisk var han svært uvanlig. Hårete Peter bodde i et lite kott under trappen i huset til tanten og onkelen sin, familien Dumling. Tante Petunia og onkel Wiktor var helt vanlige mennesker, og det var de svært stolte av. De hadde også en sønn, Dudleif, som fikk alt han pekte på, mens Hårete Peter fikk gammelt tøy og restemat. Ingen fortalte ham hvorfor han måtte bo i kottet eller hvorfor han var så annerledes. Hårete Peter hadde et arr i pannen, formet som et lyn. Han visste ikke hvorfor det var der. Han visste heller ikke at han egentlig var en trollmann. Alt forandret seg på hans ellevte bursdag. Den dagen fikk han et brev. Tanten og onkelen prøvde å hindre ham i å lese det, men til slutt kom en enorm mann med langt hår og skjegg – Rubeus Gygrid – og ga ham brevet personlig. Der sto det: «Kjære Hårete Peter, Du er herved invitert til Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom.» Hårete Peter trodde først det måtte være en spøk. Men Gygrid forklarte ham at foreldrene hans ikke var vanlige mennesker, men trollmenn. De hadde dødd da en ond trollmann, Fyrst Voldemort – prøvde å drepe Hårete Peter som baby. Men noe merkelig skjedde: forbannelsen traff ikke ham, men slo tilbake på Voldemort selv. Derfor hadde Hårete Peter overlevd, og det lynformede arret var alt som var igjen fra den natten. Tante Petunia og onkel Wiktor hadde prøvd å holde alt dette skjult. Men nå skulle Hårete Peter begynne på en skole for magikere. Han ble tatt med til London, til et sted som het Galtvang. Der fant han alt han trengte: tryllestav, kappe, bøkene sine – og til og med en ugle som han kalte Hedvig. Hårete Peter hadde aldri hatt noe eget før, så dette var som å tre inn i en ny verden. På perrong ni og tre kvart hoppet han gjennom en mur og kom til Galtvortekspressen, toget som førte alle elevene til skolen. På toget møtte han en rødhåret gutt ved navn Ronny Wiltersen og en svært kunnskapsrik jente, Hermine Grang. De ble raskt venner. Toget førte dem til Galtvort, et enormt slott fullt av hemmeligheter, magi og historie. På Galtvort ble elevene delt inn i fire hus: Griffing, Smygard, Håsblås og Ravnklo. Hårete Peter ble plassert i Griffing, samme hus som foreldrene hans. Fra første stund følte han at han hadde funnet et sted der han hørte hjemme. Men Galtvort var ikke bare lek og moro. Skolen hadde sine mysterier. Den første tiden oppdaget Hårete Peter og vennene at det var en hemmelig dør i tredje etasje, og bak døren var en trehodet hund som voktet på noe stort og viktig. Det viste seg å være en stein med magiske egenskaper – De Vises Stein. Hårete Peter skjønte at noen prøvde å stjele den. Sammen med Ronny og Hermine klarte han å løse en rekke farlige oppgaver og stoppe Voldemort, som var i ferd med å gjenvinne kreftene sine. Etter sitt første år dro Hårete Peter tilbake til Dumlingene for sommeren. De behandlet ham fortsatt dårlig, men nå visste han at han ikke var hjelpeløs. Han var en trollmann, og om noen måneder skulle han tilbake til stedet han elsket. I sitt andre år på Galtvort møtte Hårete Peter nye utfordringer. Noen mystiske angrep lammet elever på skolen. Ryktene sa at Mysteriekammeret, en skjult del av slottet, var blitt åpnet igjen. Mange mistenkte Hårete Peter fordi han kunne snakke slangetemål, et språk få trollmenn kunne. Men sammen med Ronny og Hermine oppdaget han sannheten: Voldemorts ånd levde videre gjennom en dagbok, og det var denne som styrte Galtvorts basilisk, et enormt slangelignende monster. Hårete Peter trosset farene, gikk inn i kammeret, og klarte å redde Gulla Wiltersen og drepe basilisken med sverdet til Griffings grunnlegger. Det tredje året ble annerledes. Hårete Peter fikk vite at en farlig fange hadde rømt fra Azkaban, Sirius Svaart. Alle trodde at han hadde forrådt foreldrene til Hårete Peter til Voldemort. Men sannheten var en helt annen: Sirius var faktisk gudfaren hans og hadde vært uskyldig hele tiden. Det var Rottehalen – en mann forkledd som en rotte – som hadde forrådt foreldrene. Hårete Peter og vennene hans brukte en tidsvender for å redde både Sirius og en magisk hippogriff ved navn Bukknebb. Selv om Sirius ikke kunne bli hos ham, visste Hårete Peter at han ikke var alene i verden. Han hadde en familie – om enn en uvanlig en. Det fjerde året ble dramatisk. Hårete Peter ble uventet valgt til å delta i Tretrollmannsturneringen. en livsfarlig konkurranse mellom tre skoler. Selv om han ikke hadde meldt seg på, ble han tvunget til å delta. Han måtte kjempe mot en drage, redde folk under vann og løse livsfarlige labyrinter. Til slutt ble han og en medstudent, Jakob Krohn, transportert til en kirkegård hvor Voldemort fikk kroppen sin tilbake. Jakob ble drept, og Hårete Peter måtte kjempe for livet. Det var da han for første gang så Voldemort i full styrke. Han kom seg så vidt unna. Det femte året ble mørkere. Ingen i Magidepartementet ville tro at Voldemort var tilbake. En ny lærer, Dolores Uffert, ble satt til å overvåke skolen og nekte elevene å lære forsvar mot svartekunster. Hårete Peter og vennene hans tok saken i egne hender og startet «Humlesnurrs armé» – en hemmelig gruppe som trente i ekte forsvarsmagi. Mot slutten av skoleåret ble Hårete Peter lurt inn i Magidepartementet av Voldemort, som ønsket en profeti om dem begge. Der oppsto en voldsom kamp mellom Dødssettere og Føniksordenen. Sirius Svaart ble drept i slaget. Dette knuste Hårete Peter, men det ga ham også en ny forståelse av hva kampen egentlig handlet om. Voldemort ville ødelegge alt og alle han elsket. Det sjette året kom enda flere utfordringer. Humlesnurr tok Hårete Peter under sine vinger og viste ham minner fra Voldemorts fortid. De oppdaget at Voldemort hadde delt sjelen sin i flere deler – såkalte malacruxer. Disse måtte ødelegges for å beseire ham. Samtidig ble en lærer, Severus Slur, gjort til forsvarslærer. Ingen visste hvor hans lojalitet egentlig lå. Mot slutten av skoleåret ble Humlesnurr drept av Slur på toppen av Astronomitårnet. Hårete Peter så på, maktesløs. Men han sverget at han skulle fullføre Humlesnurrs oppdrag: finne og ødelegge alle malacruxene. Det syvende året gikk ikke Hårete Peter tilbake til skolen. Han dro på en farefull ferd med Ronny og Hermine for å finne malacruxene. De reiste i skjul, kranglet, håpet og fortvilte. Etter måneder med fare oppdaget de at en del av Voldemorts sjel var inne i Hårete Peter selv. For at Voldemort skulle kunne beseires, måtte Hårete Peter dø. I sluttkampen ved Galtvort ofret Hårete Peter seg frivillig. Voldemort drepte ham, men fordi Hårete Peter frivillig hadde gått i døden, og fordi kjærligheten hans var sterkere enn Voldemorts hat, overlevde han. Han kom tilbake og møtte Voldemort i den store salen, foran alle. I en siste duell ble Voldemort endelig beseiret. Etter slaget fikk Galtvort en ny start. Hårete Peter mistet mange venner, men han visste at de ikke hadde dødd forgjeves. Tjue år senere sto han på perrong ni og tre kvart igjen, denne gangen med sine egne barn. Han var ikke lenger gutten i kottet under trappen. Han var en helt – men også en far, en venn og en mann som hadde valgt kjærlighet fremfor frykt. Gjennom hele livet lærte Hårete Peter noe viktig: Det er ikke bakgrunnen din, blodet ditt eller makten din som bestemmer hvem du er. Det er valgene du tar. Han kunne ha valgt hat. Han kunne ha valgt hevn. Men han valgte håp, mot og vennskap. Historien om Hårete Peter handler ikke bare om magi, tryllestaver og spøkelser. Det er en fortelling om å vokse opp uten å vite hvem man er, og så finne ut at man er sterkere enn man noen gang trodde. Om å miste folk man elsker, men likevel stå opp igjen. Om å velge det gode selv når mørket er sterkt. På Galtvort lærte Hårete Peter at ekte styrke ikke kommer fra forbannelser eller magi, men fra hjertet. Hermine lærte ham kunnskap og fornuft. Ronny lærte ham lojalitet. Humlesnurr lærte ham mot. Og foreldrene hans, som han aldri fikk kjenne, lærte ham kjærlighet. I dag huskes Hårete Peter som gutten som overlevde, men også som gutten som aldri sluttet å kjempe for det som var rett.